Mange sier til meg at de synes det er vanskelig å kjenne forskjell i lukt og smak mellom ulike viner. De liker vin, men har for raskt konkludert med at det er noe galt med smaksløkene deres, eller at alle viner smaker mer eller mindre likt. Om du kjenner deg igjen i dette, kan årsaken ligge et helt annet sted. Kanskje det rett og slett handler om vinene du drikker? For eksempel Bag-in-box viner, bedre kjent som BIB eller pappvin.

Mange som begynner å interessere seg for vin, starter med bag-in-box. Det er lettvint, rimelig og praktisk. Men om du virkelig vil lære å smake vin, altså forstå forskjeller, utvikle preferanser og kjenne igjen kvalitet, da er det på tide å tenke nytt. Bag-in-box (BIB) er ikke laget for læring. Den er laget for å appellere til en bred kundegruppe, uten vesentlig særpreg og karakter, og det er akkurat derfor du lærer så lite av den.

Kort historie: Pappvinens norske suksess

Bag-in-box ble først lansert på Vinmonopolet i 1988, og ble raskt kjent som pappvin. Ideen var enkel: selg vin billigere ved å kutte emballasjekostnader. Vinen tappes på en plastpose, plasseres i en kartong, og gir derfor mer vin for pengene, men også ofte med lavere kompleksitet og kvalitet.

I 2024 ble det solgt 34.951.207 liter Bag-in-box i Norge.  Det utgjør hele 57 % av all svakvin solgt hos Vinmonopolet. Det betyr dessverre at de fleste i Norge drikker vin som i liten grad viser kompleksitet eller tydelig identitet knyttet til et bestemt vinområde.  Men hva sier det om smaken?

Falling Feather Ruby Cabernet norges mest solgte pappvin

Ifølge Vinomonopolet.no, var den mest solgte pappvinen i Norge i 2024 Falling Feather Ruby Cabernet fra California med hele 1.2 millioner liter. På overflaten virker dette som en amerikansk vin med druenavn og et pent design. Men ser vi litt nærmere, er dette en "hemmelig" merkevare produsert av Arcus Wine Brands, på samme måte som matvarene First Price, X-tra og Eldorado i dagligvarekjedene.  Det vil si at vinen hentes fra en ukjent produsent, og tappes i Norge, slik at selv vinprodusenten kan byttes ut uten at noen merker det og prisen holdes lav.  Opprinnelsen er kun oppgitt som California, et område større enn hele Norge! Druen, Ruby Cabernet, er en krysning mellom vindruene Carignan og Cabernet Sauvignon. Den har tradisjonelt blitt brukt i bulkproduksjon fordi den tåler det varme innlandsklimaet i California og gir store avlinger. Resultatet blir en saft-lignende rødvin, laget for å appellere til den minst krevende ganen. For å gjøre den enda mer tilgjengelig, inneholder den nesten 10 g/l restsukker, noe som er utenkelig i en kvalitetsvin, særlig rødvin, men gjør den lettere å like for uerfarne vindrikkere.

Hvorfor er dette et problem for vinsmaking

Om du drikker vin bare for kos, er det helt greit. Men om du er nysgjerrig på vin og vil lære mer, er Bag-in-box dårligste læreren du kan ha. Hvorfor? Bortsett fra ovennevnte lite fokus på druens opprinnelse og sted, drikker du bare den samme vinen over flere dager eller uker, og en pappvin er laget for a smake likt, alltid.  For å overleve 8–9 måneder uåpnet i en porøs plastpose, må Bag-in-box vin behandles mer enn flaskevin, med sterkere filtrering og mer svoveldioksid (SO₂) som fungerer som både konserveringsmiddel og antioksidant for å unngå vekst av bakterie, men også tar vekk en del av smaken. 

Resultatet: Vin med lav kompleksitet, lite utvikling og svak personlighet uten uttrykk for jordsmonn, klima og drue.

Hva med miljø, bærekraft og helse?

Et vanlig argument for Bag-in-box er miljø: kartong og pose er lettere enn glass og kan gjenvinnes. Det er sant, men glassflasker er også resirkulerbare og naturkork kan i Norge sorteres som matavfall (kilde: www.sortere.no).

Så ja, pappvin kan være miljøvennlig, men det gjelder flasker også, særlig lettere glassflasker som har mindre karbonfotavtrykk, og du trenger ikke drikke 3 liter for å være bærekraftig.

Er Bag-in-box helt håpløst? Nei, men det er ikke veien inn å forstå vinens verden

Bag-in-box har sin plass. Det er praktisk på hytta, til båttur eller hagefest. Når mange skal serveres, er det lett å håndtere og lett å bære. Men det er ikke der du lærer å smake vin. Skal du lære å kjenne forskjellen på kvalitet og pris basert på vinens struktur, eller forstår hvorfor samme drue smaker forskjellige fra ulike produsenter og vinområder, da må du smake flere viner, laget med intensjon og opprinnelse.

Vil du lære å smake vin? Da trenger du å bytte til flaskevin, og melde deg på et vinkurs med Oslo Wine School

På WSET Level 1 in Wine lærer du å smake vin systematisk og forstå forskjeller på stil, klima, druer og kvalitet.

Du får:

• Smake mange forskjellige flasker valgt for å lære bort smak

• Forstå hva som påvirker vinens stil og kvalitet

• Lære hvordan mat og vin påvirker hverandre

• Et solid og internasjonalt anerkjent grunnlag for videre læring

Klar for neste trinn? WSET Level 2 in Wine - for dem som allerede har grunnleggende kunnskap om vin